GODT NYTT ÅR

Hvorfor Nyttårsforsetter Feiler Og Hva Du Kan Gjøre Annerledes

"Du er ikke lat. Du er ikke svak. Du kjemper en kamp du mest sannsynlig vil tape."

Studier viser at 88% av alle som setter seg nyttårsforsetter, gir opp innen de første to ukene. Ikke ved slutten av året. Ikke ved sommeren. Innen to uker.

Det er ikke et motivasjonsproblem. Det er en programmeringsfeil.

Hjernen din er ikke fienden, men den er heller ikke på lag med deg

Hjernen din er som en maskin som jobber hele tiden. Hele jobben er å holde deg i live mens den bruker så lite energi som mulig.

Den elsker det den er vant med og den søker hele tiden etter forutsigbarhet. Den vil at morgendagen skal se ut akkurat som i dag, fordi i dag overlevde du, og overlevelse er det eneste som teller.

Så når du sier: "jeg skal trene fem ganger i uka" eller "jeg skal kutte ut sukker" eller "jeg skal stå opp klokken fem for å journalføre" da hører ikke hjernen din ambisjon eller målsetninger. Den hører fare.

"Dette koster energi. Dette krever innsats. Dette truer likevekten vår."

Og den responderer på den eneste måten den kan, med motstand. Ikke latskap.

Kampen vil du alltid tape

Vanene dine, slik som scrollingen, snooze-knappen, snacksen du spiser lever i basalgangliene dine. ( I unnerbevisstheten din )

Det er den delen av hjernen som kjører automatiske programmer. Uanstrengt. Effektivt. Så dypt inngrodd etter år med repetisjon så du trenger ikke gi det en bevisst tanke.

Det skinnende nye nyttårsforsettet ditt? Det lever i prefrontal cortex. Det er her du planlegger det du skal gjøre.

"Jeg skal bli et bedre menneske"delen av hjernen din.

Problemet? Prefrontal cortex er tregere og mer anstrengende. Den blir raskt sliten og den går offline når du er stresset, sulten eller ikke har sovet.

"Hver januar setter du din utmattede planleggende hjerne opp mot et automatisert system som aldri sover, aldri blir slitent, og har kjørt de samme programmene i årevis."

Du bruker ditt svakeste hjernesystem til å bekjempe ditt sterkeste. Det er ikke en rettferdig kamp. Det er et oppsett du er dømt til å tape!

Dopamin-fellen

Akkurat nå føler du deg kanskje motivert, ikke sant? Begeistret. Klar. Den deilige følelsen, ikke sant?

Den er ikke bærekraftig og allikevel bygger du hele året ditt på den.

1. januar er en dopamincocktail. Nyhetsfølelse. Håp. Følelsen av å være et nytt menneske. Hjernen din flommer over av forventning. Det føles fantastisk.

Men nevrovitenskapen forteller oss at dopamin belønner ikke innsats. Det belønner forventet fremgang og nye muligheter. I det øyeblikket motivasjonen forsvinner og håpet føles fjernt fordi fremgangen virker treg blir dopaminen borte og to uker inn i 2026 så er du tilbake der du var. Du har kanskje gjort det du sa du skulle gjøre, men du føler deg ikke annerledes enda. Vekten har ikke flyttet seg dramatisk. Bankkontoen ser lik ut. Målet tar tid selv med daglig innsats. Hjernen din sjekker belønningssystemet og finner ingenting. Så den begynner å hviske litt etter litt

"Funker dette i det hele tatt? Kanskje dette ikke er noe for oss."

"Du mistet ikke grunnen til at du ville dette. Du mistet et kjemikalie som fikk det til å føles enkelt å ville det."

Du planla for en robot. Et menneske tok over.

Da du satte forsettet ditt, planla du ikke for deg selv. Du planla for en fiktiv karakter som ikke eksisterer.

I desember satt du der full av håp og positive tanker og tok beslutninger for ditt nye 2026 deg. Men desember deg spurte ikke 2026 deg. Desember deg bare antok at 2026 deg ville være motivert, energisk, disiplinert og klar til å utføre oppgaven.

I Nevrovitenskapen heter dette Optimisme-bias. Prefrontal cortex din tror genuint at fremtids deg vil ha mer viljestyrke, mer tid, mer energi og mer motivasjon enn nåtids deg. Den planlegger for ideelle forhold. Den forestiller seg en versjon av deg som aldri er sliten, aldri stresset, aldri emosjonell.

"Den personen finnes ikke."

Fremtidshjernen din er fortsatt en menneskelig hjerne. Den vil fortsatt være utmattet etter jobb. Den vil fortsatt ligge i senga når det er mørkt og kaldt. Den vil fortsatt ta enkle løsninger når livet blir vanskelig.

Miljøet ditt jobber mot deg hver dag

Hjernen din ( den ubevisste ) er kontekstavhengig. Samme sofa, samme Netflix-vane. Samme telefon på samme sted, samme scroll-oppførsel. Samme kjøkken, samme kjøleskapslayout, samme spisemønster og de samme menneskene.

Miljøet ditt er et nett av triggere, og hver trigger er koblet til en automatisk respons lagret i basalgangliene.( ditt ubevisste sinn )

Du bestemmer deg ikke for å scrolle. Du ser telefonen og scrolling skjer. Du bestemmer deg ikke for å snacke. Du går forbi kjøkkenet og snacking skjer.

Viljestyrken din må bekjempe hver eneste trigger. Hver eneste gang. Miljøet ditt må ikke bekjempe noe.

"Hvis du endret målet ditt, men ikke endret miljøet ditt, endret du ingenting. Du bare la et lag med skyldfølelse oppå den samme automatiske atferden."

Gode dager er enkle, de andre tester deg

Dette er grunnen til at du forsetter på gode dager. Gode dager er enkle. Motivasjon dukker opp på gode dager. Du bryter på de andre dagene.

Du har hatt en stresset dag. Jobb var kaos. Du kjører på fire timers søvn og du er følelsesmessig utbrent. Du kommer hjem og hver fiber i kroppen din skriker etter rask lindring.

Mat, telefon eller sofaen. Hva som helst som gir umiddelbar komfort og nytelse.

Forsettet ditt krever innsats, utsatt belønning og bevissthet. Du har ingen av de tilgjengelig. Det limbiske systemet tar over rattet underbevisst og kjører deg rett til kjøleskapet, sofaen og scrollingen.

Du forventet at den logiske hjernen din skulle prestere på emosjonelle, utmattede, veldig menneskelige dager. Det er ikke din skyld at du ikke klarer å gjennomføre. Det er en feil programmering i hjernen. ( ubevisste sinn )

Hva fungerer egentlig?

Nyttårsforsetter er logiske. Atferd er følelser.

Så hva fungerer? Små endringer som ikke trigger hjernens trusselsrespons. Endring i miljø fremfor viljestyrke. Korte mestringsstrategier som holder dopaminen i gang. Selvmedfølelse på harde dager fordi skam ikke bygger vaner. Det ødelegger dem.

Og endre identitet hjelper også. Bytt ut "jeg vil trene 3 ganger i uka", med "jeg blir en som beveger kroppen min hver dag".

"Hjernen din er ikke fienden. Den kjører bare utdatert programvare. Når du forstår den gamle koden din, kan du jobbe med den og ikke mot den."

Det betyr å bygge vaner som gjør selv mestring gøy og lever i basalgangliene og ikke nyttårsforsetter som bare lever i prefrontal cortex.

Og viktigst av alt så betyr det å gi deg selv nåde! Ikke fordi du er svak, men fordi du er menneskelig.

Kanskje det er det ekte forsettet for 2026 Gjør det lettere å lykkes, ikke vanskeligere å feile.

Med ønske om alt godt for deg og dine i all fremtid ❤️

Tina | Next Purity & Next Pure Journey

Sertifisert helsecoach | Tarmhelse & selvmestring