“Når livet starter for tidlig – min reise fra overlevelse til å hjelpe andre”

Det er Verdensdagen for psykisk helse, og i år vil jeg dele noe jeg sjelden snakker høyt om.

Min egen historie handler om hva som skjer når man må bli voksen før man er klar for det – og hvordan jeg i dag bruker de erfaringene til å hjelpe unge som står i samme situasjon.

Å bli voksen over natten

Som tenåring flyttet jeg hjemmefra tidlig. For tidlig. Plutselig skulle jeg klare meg selv: jobbe, gå på skole, betale regninger, handle mat, vaske klær. Alt ansvaret lå på mine skuldre, men jeg hadde aldri lært hvordan jeg skulle ta vare på meg selv. Ingen hadde vist meg hvordan man faktisk gjør det.

Det ingen forteller deg er at når du er 16, 17, 18 år, så har hjernen din ennå ikke utviklet seg ferdig. Du trenger fortsatt voksne rundt deg. Du trenger noen som bryr seg, som stiller de vanskelige spørsmålene, som ser deg når du sliter. Uten det støtte nettet levde jeg en usunn og kriminell livsstil som lot meg i en tilstand av konstant stress og utmattelse, fordi jeg enda ikke hadde opparbeidet meg gode livsmønstere.

Moren til en venninne av meg kommenterte en dag hvor lat jeg var, mens jeg svarte at jeg trodde det var en sykdom. For noe tull svarte hun… Men det var jo faktisk det! En psykisk utmattelse fordi jeg hele tiden gikk i overlevelses modus og ikke hadde lært meg hvordan jeg skulle klare meg selv på en god måte.

Jeg var selvsagt selvstendig og uredd på utsiden, men livet jeg levde frem til midten av 20 årene ga meg erfaringer man gjerne kan være foruten.

Hver uke havnet jeg i situasjoner som var vanskelige og gjorde meg deprimert. Nå forstår jeg hvorfor, fordi jeg har lært hvordan livet henger sammen. Det er ikke deg eller de, det er livet!

Prisen jeg betalte

Konsekvensene kom snikende. Søvnløse netter. Konstant bekymring. Følelsen av å alltid komme til kort. Jeg prøvde å holde fasaden, men inni meg var jeg i ferd med å kollapse. Jeg spiste dårlig, sov lite, og hadde ikke overskudd til å behandle meg selv med den omsorgen jeg trengte.

I dag vet jeg at ingen tenåring burde måtte klare alt dette alene. Men da? Da trodde jeg at dette var sånn det bare måtte være.

Hvorfor jeg er takknemlig i dag

Det høres kanskje rart ut, men jeg er takknemlig for den veien jeg har gått. Ikke fordi den var lett – det var den absolutt ikke. Men fordi den har gitt meg en unik forståelse for hva unge mennesker i lignende situasjoner går gjennom.

Den erfaringen og veien jeg har gått har gjort at jeg brenner fra innsiden om virkelig å kunne hjelpe andre unge som i dag ønsker en gladere dag.

Jeg brenner for å hjelpe de som står der jeg en gang sto: unge mennesker som føler de ikke har noen å snakke med. De som er redde for å være ærlige fordi de vet de har gjort noe galt. De som bærer på skyld og skam, og som verken stoler på systemet eller de rundt seg.

Jeg ser dere. Og jeg er her.

Min forpliktelse til dere

Hvert år hjelper jeg to unge videre på reisen deres. Vi snakker om det vi egentlig ikke tør å snakke om. Vi utforsker hvordan alle deler av livet henger sammen – hvordan søvn påvirker tanker, hvordan stress påvirker kroppen, hvordan valgene vi tar i dag former morgendagen.

Sammen lærer vi å ta gode valg. Sammen jobber vi mot målet om å bli glade, trygge mennesker som kan gjøre en forskjell – både i egne liv og i andres.

Og det koster deg kun litt vilje og tid til å lære og forstå deg og livet!

Er du klar for forandring?

Hvis du er en ung person som kjenner deg igjen i dette, vil jeg høre fra deg. Jeg har plass til to nye personer i år.

Send meg en kort søknad

• Din alder

• Hvilke utfordringer du står i

• Din nåværende bosituasjon

Du trenger ikke å ha perfekte ord eller være flink til å skrive. Jeg vil bare høre din historie, akkurat som den er.

Send søknaden til: tina@nextpurity.no

Det er ikke for sent. Du er ikke for langt ute. Og du fortjener å ha noen som holder det de lover og ikke er redd for historien din.

I dag, på Verdensdagen for psykisk helse, tar vi første skritt sammen.

Varme klemmer fra

Tina Johansen ❤️